Hvorfor kjøper NATO-landet Tyrkia missilsystem fra Russland? Hvilke alternativer hadde landet? Hvordan har NATO reagert på dette? Tyrkias Tidende presenterer de viktigste høydepunktene som ledet fram til avtalen mellom Russland og Tyrkia om kjøp av russiske S-400:

  • Tyrkia har NATOs neste største hær, men mangler et godt luftvernmissilsystem med lang rekkevidde.
  • I begynnelsen av krigen i Syria måtte landet låne Patriot-raketter av andre NATO-land for å forsvare seg mot trusler fra det krigsherjede nabolandet. Patriot-rakettene fra USA og Tyskland ble imidlertid trukket tilbake i 2015 -mens krigen fortsatt pågikk i Syria- noe som påskyndet Tyrkias ønske om å skaffe et eget luftvernmissilsystem. Til tross for de offentlige uttalelsene har det samtidig gått spekulasjoner om Patriot-rakettene ble trukket tilbake av politiske årsaker.
  • Tyrkia har flere ganger ytret ønske om å kjøpe Patriot-raketter fra NATO-landet USA. I 2009 sa president Obama at det kunne være aktuelt å selge Patriot PAC-3 til Tyrkia, men USA har ikke vært villig til å dele teknologien bak systemet med Tyrkia. Tyrkia har imidlertid senest i oktober 2017 uttrykt at de fortsatt er interessert i å kjøpe Patriot-raketter. Det er imidlertid også usikkerhet knyttet til om Senatet vil godkjenne et eventuelt salg av Patriot-raketter til Tyrkia.
  • Tyrkias framtidige luftvernmissilsystem ble lagt ut på anbud i 2012. USA deltok i budrunden med Patriot-systemet, mens fransk-italienske Eurosam deltok med SAMP-T. I tillegg deltok Russland med S-400 og Kina med FD-2000.
  • Budrunden i 2012 endte med at Tyrkia valgte å innlede samtaler med Kina om kjøp av rakettsystem, til tross for protester fra USA. Tilbudet fra USA og europeiske Eurosam var både betydelig dyrere og omfattet ikke teknologideling. Særlig sistnevnte var viktig for Tyrkia, som ønsker å være uavhengig og ikke ønsker å være fullstendig prisgitt andre land ved en truende situasjon. Tyrkiske myndigheter har også ovenfor Russland uttalt at de også vil se etter andre alternativer dersom Russland ikke vil dele missil-teknologien med Tyrkia.
  • November 2015 kansellerte Tyrkia avtalen om rakettsystem med Kina. Landet valgte senere å gå videre med S-400 fra Russland.
Putin Erdogan
Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan.
  • Tidligere har også NATO-landet Hellas kjøpt rakettsystem (S-300) fra Russland, som landet fortsatt bruker. Dersom Tyrkia undertegner den endelige kontrakten med Russland blir landet det andre NATO-landet som kjøper russisk luftvernmissilsystem.
  • Selv om NATO som organisasjon ikke har kritisert Tyrkia for valget og understreket at de respekterer Tyrkias avgjørelse, har enkelte NATO-land og især USA uttrykt stor misnøye med Tyrkias kjøp av S-400.  Misnøyen argumenteres formelt sett dels med tekniske vanskeligheter med implementering av systemet i NATO, dels med at dette gir risiko for at land utenfra kan infiltrere NATOs systemer og tildels med at det er upassende å kjøpe rakettsystem fra et land som generelt har hatt et anspent forhold til NATO.
  • Tyrkia svarer med at landet er avhengig av forsvarssystem med tanke på urolighetene i nabolandene og at landene i NATO-alliansen må tilby reelle alternativer til S-400 og komme med et bedre tilbud med tanke på pris og især teknologideling dersom landet skal bruke våpensystemer fra NATO.
  • Tyrkia peker også på at mange NATO land allerede bruker russiske våpen uten at det er problematisk, og at det ikke reageres på Hellas som også har kjøpt og bruker russisk luftvernmissilsystem (S-300, forgjengeren til S-400), og mener at det er hovedsakelig politiske og økonomiske motiver bak misnøyen som ytres.
  • Russland har uttalt at avtalen er noe som angår de to suverene statene som er involvert og at NATO ikke burde blande seg inn.
  • November 2017 signerte Tyrkia også en intensjonsavtale med fransk-italienske Eurosam om å utvikle samarbeid om missil-systemer.
  • Tyrkias president Erdogan har nylig uttalt at avtalen om å kjøpe S400 fra Russland vil trolig bli sluttført i løpet av de nærmeste dagene. Tyrkiske myndigheter oppgir at første leveransen fra Russland er forventet å være på plass i 2019.

Hva mener du om denne saken? Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet, og følg med på vår Facebook-side for å holde deg oppdatert om denne saken og andre Tyrkia-relaterte saker.